Kjelsås ble stiftet i 1903 og er et arbeiderpartilag er et lokallag i Arbeiderpartiet. Vi arbeider for nabolagene på Kjelsås, Frysja og Nydalen. 

Kjelsås Arbeiderpartilags røtter går helt tilbake til 1903. Laget springer ut av Spikerarbeidernes forening, som på den tid organiserte arbeidere på Christiana Spigerverk og Mustad Fabrikker på Kjelsås.

I 1902 havnet foreningen i konflikt med spikervervet, som mobilisere streikebrytere fra Finland. Etter denne konflikten og en lønnskonflikt ved Kjelsås Bruk, hadde befolkningen i området fått øynene opp for klassekampen. Spikerarbeidernes forening besluttet derfor å konstituere Nydalen og Kjelsås krets av Vestre Aker Arbeiderparti 28. juli 1903. I 1912 ble Nydalen og Kjelsås kretsforening delt, og Kjelsås kretsforening ble en egen forening. 

Laget trengte et sted å ha sine møter, og 29. november 1914 ble Kjelsås Samvirkende Foreninger stiftet med formål om å skaffe et slikt sted. Foreningen bestod av Kjelsås Jern og Metall, avd. 88, og Kjelsås kretsforening. Det ble vedtatt å kjøpe villa "Elvely", som lå ved Mustad-fabrikken på Kjelsås. 

Etter at organisasjonene hadde fått sitt eget hus økte interessen for foreningens arbeid kraftig. Laget vokste seg raskt for stort for huset og 15. januar 1917 ble det besluttet å selge, og en tomt til et nytt hus ble kjøpt 4. april 1917 for 1 600kr. Det nye Folkets Hus i Myrerveien 50 ble innviet 1. mai 1919, og her har huset stått siden.

Huset har blitt brukt til mange forskjellige formål opp gjennom årene. Fra 1923 til 1969 var huset hjem til Valhalla kino, som ble et populært kulturtilbud på Kjelsås. Huset brukes i dag til danseopplæring, åpen barnehage, juletrefest, 1. mai-feiring, som festlokale, og til møter i Kjelsås og Nordre Aker Arbeiderparti. Huset eies i dag 90 prosent av Kjelsås Arbeiderpartilag, og 10 prosent av Øvre Grefsen Vel, som kjøpte seg inn igjen i huset i 2007.

Arbeiderbevegelsen på Kjelsås har i alle år fra starten i 1903 hatt et godt miljø, takket være samlingspunktet på Folkets Hus. I dette miljøet har det faglige, politiske og det kulturelle arbeidet vært et eksempel for andre, med en likeverdig innsats fra kvinner og menn, barn, ungdom og voksne.

I 1926 stiftet kreftslaget et arbeiderungdomslag, Kjelsås AUL. Laget hadde spesielt stor aktivitet og tilslutning i etterkrigsårene. AUL-laget stiftet sportsklubben ROALD i 1928, som ble del av Kjelsås samvirkende foreninger i 1932. ROALD betydde mye for nabolaget, og organiserte idrettsaktiviteter, samt revyer og dansekvelder. 

Etter andre verdenskrig ble ROALD slått sammen med Kjelsås Idrettslag. Kjelsås AUL ble oppløst på ukjent tidspunkt, og i dag organiseres ungdomsaktiviteten i bydelen gjennom Nordre Aker AUF.

Da krigen brøt ut i 1940 ble alle politiske foreninger nedlagt, og Folkets Hus ble overdratt til de to faglige foreningene Kjelsås Jern og Metall, og Brekke Bruks fagforening. Disse hadde ansvaret for Folkets Hus frem til freden kom i 1945. Nazistene var i okkupasjonstiden ute etter å få tak i huset, men det ble beholdt.

Straks krigen var over startet det politiske arbeidet opp igjen, og Kjelsås kretslag hadde sitt første møte 26. juni 1945 sammen med Kjelsås kvinneforening, Kjelsås AUL. Kjelsås Jern og Metall, avd 88, og Brekke Bruks fagforening. 

Allerede i 1917 hadde Arbeiderpartiets kvinneforening stilt krav om at det skulle bygges et folkebad på Kjelsås. Det var mindre vanlig å ha bad eller dusj i egen bolig og mange trengte et sted å dusje. Badet stod endelig klart i 1940, samme år som krigen brøt ut. Nazist-partiet Nasjonal Samling utplasserte sine folk i kontrollkomiteen til badet, som førte til at besøkende uteble. Etter krigens slutt ble badet gjenåpnet og ble etter hvert svært populært, før det ble revet i 1980 for å gi plass til byggingen av seniorsenteret i Kjelsås 114.

I årene etter krigen jobbet Kjelsås kretsforening og Kjelsås kvinneforening sammen om mange viktige saker som har definert nabolaget på Kjelsås.

I Myrerskogen hadde befolkningen lenge bodd uten innlagt vann og kloakk. Lagene arbeidet med dette før fra før krigen, med daværende Aker kommune, som var høyrestyrt. Etter at Aker ble slått sammen med Oslo, ble saken tatt opp for Oslo kommune. I 1963 startet arbeidet endelig opp, etter mange års kamp av våre tillitsvalgte i ulike utvalg og bystyret.

Etter initiativ fra kvinneforeningen tok lagene opp arbeidet med å få bygget en trygdebolig på Kjelsås. I 1967 sto den ferdig til innflytting, og ved innvielsen skjenket lagene gaver til beboerne, blant annet salonger og TV-er.

I 1954 stiftet lagene Kjelsås pensjonistforening, som er en aktiv forening den dag i dag.

Lagene har i alle år jobbet med Kjelsås skole, for at barna i området skal få et godt skoletilbud i nærområdet. Lagene var pådrivere ved byggingen og utvidelsen av 9-årig skole, og for at det skulle etableres innendørshall.

Lagene tok gjennom sine tillitsvalgte opp forslaget om å bygge områdene rundt øvre del av Akerselva til friområde med friluftsbad. 

Etter nedleggelsen av Mustad fabrikker ble den såkalte Mustadtomta et stridsspørsmål. Laget var motstander av at Teknisk Museum skulle flyttes til tomta. I senere tid må vi erkjenne at museet har blitt et uvurderlig tilbud i nabolaget, og vi har blant annet jobbet mot Nordre Aker bydel for at skolebarn skal ha gratis adgang.

Vi har alltid støttet opp om det frivillige idretssarbeidet. Blant annet ved at vi tok initiativ til å bygge ut Kjelsås øvingsfelt (i dag er dette Myrerjordet), utbedring av Grefsen stadion og legging av gressdekke.

Vi har jobbet for tryggere ferdsel i nærområdet, blant annet gjennom en egen trafikkomité. Vi har jobbet med å etablere fortauer, bro over Akerselva ved Midtoddveien, lysregulerte trafikkryss, bedre trikketilbud og tverrforbindelser med buss.

I 1990 besluttet Kjelsås kvinneforening og Kjelsås kretslag å slå seg sammen i ett lag, Kjelsås Arbeiderpartilag. I dag fortsetter vi arbeidet for et trygt nærmiljø på Frysja, Brekke og Kjelsås, og for et friere og mer solidarisk Norge.